|
1
registreret
(1 usynlig),
47
gæster og
414
søgemaskiner online. |
|
Key:
Admin,
Global Mod,
Mod
|
|
|
Skribent: Hanskrist
Emne: Re: Så er der linet op...
|
det er mærkeligt at Carsten Skaarup og "Vandrer imod Lyset" når frem til den stik modsatte forståelse Paulus end
1):
moderne Paulus forskning
2):
og som Paulus i de første hundrede år af kristendommen blev opfattet
Markion (ca. 85 – 160) stort set kun ville have Paulus skrifter som ægte kristne breve, skrifter, han ville dette fordi hos Paulus var der kun tale om Jesus Kristi Kærlige Gud Fader og ikke nogen Gammel Testamentlig dæmonisk Gud.
Et andet sjovt eksempel som kunne have stor interesse for Thomas (det med fede typer) er følgende link.
Molokanere og Paulikanere
14. juli startet jeg på en serie om historien til baptistene i Nevo-Spaske i Ukraina. I den forbindelsen nevnte jeg de såkalte "melkedrikkerne", eller Molokanerne. Denne grupperingen er kanskje ukjent for mange, men for de som har lest Leo Tolstoj dukker de opp i visse sammenhenger i hans forfatterskap.
Molokans er russisk for melkedrikkere. Navnet skriver seg fra en gruppe russiske bønder som på 1600-tallet avviste å lyde Den ortodokse kirke. De fikk navnet sitt fordi de drakk melk mesteparten av kirkens foreskrevne fastedager, og spesielt under Den store fasten. Selv kalte de seg "Sanne åndelige kristne".
Det finnes historisk materiale som kan tyde på at Molokanerne var influert av de såkalte Paulikanerne. Paulikanerne var en bevegelse som oppsto i årene 650-872, grunnlagt av en mann kalt Constantin, som sansynligvis var armener. Navnet "paulikanere" kommer av at de ønsket å vende tilbake til renheten i skriftene til Paulus, og vendte seg vekk fra en del av kirkens tradisjoner. Opplysningene om grunnleggeren Constantin, er usikre. Professor i kirkehistorie ved Uppsala Universitet, Gunnar Westin, skriver: "Karakteristisk for disse paulikanerne var deres krav om et hellig liv. En skulle skille seg fra den navnkristne massen, som nøyde seg med kirkens seremonier og ytre religiøse former. De hadde sine egne predikanter og avviste den spesielle presteinnvielsen og kirkens hierarkiske ordning. En sa de at de til og med undervurderte sakramentene, og i visse tilfeller var dette sant, for de la vekt på det indre livet og ikke på materielle ting. De erklærte selv at de tilba Gud alene, ikke materielle ting. De holdt korset, kirkene, presteklærne og messeofferet for intet, og gjerne kalte de seg selv rett og slett kristne." (Gunnar Westin: Frikirkenes historie. Norsk Litteraturselskap, 1955, side 32)
Paulus kan forstås og læses på mange måder også fordi ikke ægte Paulus breve kaldes for Paulus breve som fx pastoralbrevene første og andet brev til timotheos og brevet til titus.
-0-0-0-0-
Carsten Skaarup og Vandrer imod Lyset er uhyggelige dogmatiske i deres forståelse og jeg flygter over til Paulus og ind i Friheden og Ånden fra Gud for ikke at blive trukket igennem den dogmatisme som Carsten Skaarup og Vandrer imod Lyset vil fedte mig ind i.
|
|
|
|
