|
0
registrerede
191
gæster og
132
søgemaskiner online. |
|
Key:
Admin,
Global Mod,
Mod
|
|
|
Skribent: RoseMarie
Emne: Re: Poetisk fryd..
|
Mere om sne og lys, årstider og vejrlig her af Robert Jacobsen
Huset og hendene
To hender sa:
Flytt inn her.
Ikke regn, ikke frost, ikke frykt.
Jeg har bodd i det huset
uten regn, uten frost, uten frykt
til tiden kom og rev det ned.
Nå er jeg ute på veiene igjen.
Kappen er tynn. Det trekker opp
til sne.
***
Inne i alle dager er det et lite hjerte
og en åpen hånd.
Kanskje hver dag er et liv for seg.
Morgenen har sin lov og aftenen har sin
og om natten er det en krone av ild over vårt hus
ingen kan nå.
Sommerbekkens lille hvite pande
er full av tanker den ikke kan holde fast på
og hører til i en annen verden, krystallren
men flyktigere, alltid musikk.
Grankonglen faller ned som et gongongslag
og noen netter er fulle av et bronceaktig lys.
Ørreten vandrer i sin elv som et spor
av fruktbarhet dypt i hjertet, den har
en munn som gaper og svelger uten å drikke.
Til denne verden hører også kvinnens små lykker:
en katt i fanget, lave ord til barn
og alt som vokser, trådene i en vev,
tre fingerspor på vinduene om aftenen,
det er for smått til å nevne men det er
kanskje det lave gresset i vårt liv,
den grønne bølgen som skyller om strandens sten
og bekken med den hvite panden,
tankeløs, full av musikk.
***
Dedikasjon
Den som bærer en fred
har stille lys om pannen
ser sin lykke som et smykke.
Bruden som i morgenstunden
går med fjerne smil om munnen,
går i glansen av en annen.
Du som har et stille ord.
Du som har en langsom smerte
som en søvn i dine hender,
ser du hvor en stjerne brenner
over skogene i nord:
Lyset fra et annet hjerte.
***
Grønt lys
For dette har vi glemt, at Jorden er en stjerne av gress,
en frø-planét, rykende av sporer som skyer, fra hav til hav,
et fokk. Frø biter sig fast under brostenene
og mellem bokstavene i mitt dikt, her er de.
|
|
|
|
